Stein Magne Selvig: a little bit of Flørli history by Stein Magne Selvik, who grew up there in the fifties. (In Norwegian for the time begin, sorry). Based on an interview with Stein Magne, 6 februar 2015.
Hans oldefar kom ifra Bergen til Flørli pga kraftverket. Hans beste foreldre vokste opp der og budde der stortsett hele livet. Farmor kom fra Kalleli. Han selv ble fødd i Stavanger, men voks opp i Flørli til videregående skole begynte og hele familien flyttet ut til Madla tidlig på seksti tallet.
50-tallet: Før den tid budde det 14 familier i Flørli pluss noen ungkarer. På femti-tallet da han gikk på skole i gamle skolen, var det syv elever der. Problemet var at de også gikk i syv ulike trinn! Dette var ikke holdbart, og derfor stengte skolen dørene i slutten av seksti-tallet. Da var han allerede flyttet og mange andre familier i bygda med han. Andre valgte å sende ungene sine til Høle eller Forsand og bare så de i helgene. På sytti-tallet gjenåpnet skolen for noen år, og så var det definitivt kroken på døra.
Tidlig på femtitallet da han bodde der, var Flørli en gjestfri bygd der ingen låste dørene og der alltid var en god prat å slå av. Mange hadde ikke do i husene sine, og det lille gamle kraftverket hadde tre doer og et vaskerom. “Bekken” som lå forbi ifra Andedammen og ned, ble derfor kalt do-bekken. Det var også et postkontor og legekontor i skolehuset, med lege som kom en gang i uken – den gamle barnevekta skal ennå stå der!
Det var godt å bo på Flørli. Strøm hadde folk derimot og lokalt telefonnett som kunne kobles til Forsand gjennom kraftstasjonen sin sentral. Dette var gratis eller bortimot gratis. Også husleie ble ikke betalt og arbeiderne fikk et “ødemarkstillegg”. Lyse disponerte alle boliger til sine arbeidere. De som fylte 72 år og da ble pensjonist, måtte flytte ifra bygda. Dette var ikke alltid kjekt for de involverte som ofte hadde bodd der store deler av sitt liv.
Varer ble bestilt med telefonen og kom med ferja MS Høle som gikk i rute annenhver dag. For ungene var dette et lite høydepunkt – pga lessing og lossing var det en fem minutt til å kjøpe en søtsak, gå inn i maskinrommet eller til og med til kapteinen! Det gjaldt å telle de som kom ombord slik at det ikke var noen igjen når bjella klang og båten fór.
Farfar og Farmor bodde opp i lia i huset under messa. De meste husene opp i lia ble bygde som maskinistboliger i 1947. Messa var av eldre dato. Her bodde de høyere ansatte i Lyse når de var på inspeksjon. Farmor serverte de frokost og kvelds der, mens middagen til de fornemme gjestene ble servert hjemme hos de. Da måtte ungene holde seg unna og kom det beste servise fram, men det var på femtitallet ikke lenger sånn som før da de lavere ansatte stod med lua i hendene når fin folket kom.
Etterpå når fin folket hadde reist, måtte farmor da vaske messa. Da var det at naboguttene som bodde i direktørboligen, tok seg inn på loftet til messa og slepte en kjetting fram og tilbake. Selvsagt for å skremme vettet av hun. Og slik ble det: farmor har siden tenkt at det fantes spøkelser i huset. Hun nektet pertinent å være der alene! Hun har aldri vist at ungene hadde spilt henne et puss. Til den dag i dag går det rykter om at huset er hjemsøkt, men det skal altså være tøv.
Oldefar og oldemor bodde i de lille huset helt nederst. Her var det greit å komme for å be om ei skive med sukkersirup. Av og til var det også deilige kjøttboller å få. Mye av kostholdet bestod av fisk i den tid, så for barna var dette himmelsk! Da oldemor dødde, men fortsatte oldefar å bo der som pensjonist fordi sønnen som jobbet for Lyse kunne stelle med han. Oldefar var stokkdøv og brukte et horn for å høre. Da skrek han – hva sier du – og skremde vettet av barna. I realiteten var han snill som dagen er lang. Han brukte de lange vinterdagene på å strikke til indremisjonen – han strikket som besatt. Når han åt, brukte han kniven som en spade opp til munnen og brukte ikke gaffel.
Folk i bygda hadde høns og noen sauer og griser var der også. Sauene til familien Selvig stod i løa over bekken. De holdt seg mye i lia og var vanskelige å få til fjells. En gang de var borte, kunne beitet slås og det ble mye hesjet. Hønene gikk løst rundt i bygda. Folk brukte klink for å få de til å verpe visse plasser, men det var alltid et søk og det var en syssel for barna. Nede ved kaihuset var det også en kirsebær lund og en lekeplass. En annen lek gikk ut på å klatre i de svære gran trærne som da stod i bygda for så å la seg styrte ned gjennom greinene og ned på bakken – ofte med et brak.
Hollendere: På sekstitallet hadde altså meste parten av de opprinnelige familiene flyttet ut og kom nye Lyse arbeidere inn. Blant dem var en norsk maskinist som kom til bygda med sin nederlandske hustru. Hun kom fra Rotterdam og de hadde tre gutter, Theo, Wim og André. Etter noen år flyttet familien tilbake til nederland.
Tragisk: en gang på tjue-tallet var det is på fjorden og skøytet to gutter til Lysebotn – bare en kom hjem igjen.
Tragisk: en gang på sytti-tallet gikk en ungdom fra Songesand trappene vinterstid – han ble tatt av et snøskred og dødde.
Før kraftverket: På 17oo-tallet sies det at det bodde en relativt velholden enslig dame på garden øverst i Flørli. Hun hadde dreng og budskap. En dag kom en fant på dør og ba om husly og mat. Fanten såg skummel ut, syntes dama, og sa hun skulle gi han mat, men ingen ly. Det hevdes da at fanten gjemde kvikksølv innunder en stor kampestein. Den steinen skal så ha rast ut og tatt både budskap og dreng. Dama sprang til Kalleli i nattekjola og Flørli ble liggende øde i mer enn hundre år.
Krigen i Flørli: Under tungvannsaksjonene forliste et engelsk glider-fly i Fylgjesdalen på nordsida av fjorden. Tyskerne var rett i hælene på de og alle ble tatt. Følget kom til Flørli angivelig fordi Olaus Selvig som hadde vært grensvakt i Amerika rundt første verdenskrig kunne oversette. Det bestefar minnes var imidlertid at de engelske fangene åt opp alle herrlige kjøttbollene. De ble ikke noe særlig middag på de den dagen. En tysk soldat utløste et av de engelske geværene og kulehullet står i hjørnesteinen på det nord-østre brogelenderet den dag i dag. Dagen etterpå ble engelskmennene fraktet til byen, torturert, skutt og dumpet på havet.